|
I smågutt-årene heime på torpet tuslet jeg ofte gjennom skigardsskogen i klare seinsommerkvelder, kom fra krøtterleiting eller bærsanking. Da så jeg hvordan de kronglete oldertrærne - denne lite ansette hamnehage-vegetasjonen - sto og tok varsomt på himmelen, kjærtegnet store hvite stjerner med ømt fortrolige lauvhender. Og siden har jeg alltid følt at selv små uanselige hverdagsting -ja helst nettopp de - kan løfte sinnet mot evigheten og mysteriet bakenfor alt. Haris Børli |