|
Det er leit å føle at en ikke blir sett, og ikke satt pris
på. Det er ennå verre å føle seg uønsket og utestengt -
spesielt i slike sammenhenger som en virkelig ønsker å
tilhøre. Slike holdninger gjør noe med oss - de forteller at vi
er mindre verdifulle. Jesu Kristi komme til vår jord er ett uttrykk for at Gud så oss, og hadde omsorg for oss. Jesus Kristus kom for å tjene oss med sitt liv og sin død, og han kom for å lære oss hvordan vi skal leve med Gud og hverandre. Hans undervisning skjedde både ved ord, og ved holdning/handling, derfor er Jesus både vår læremester og vårt forbilde: - Han så det enkelte menneske - også i flokken. - For Han var alle mennesker likeverdige - og like viktige, derfor ønsket han alle inn i fellesskapet uavhengig av kjønn, sos. rang, religion og nasjonalitet. - Han ønsket kontakt og nærhet - han ønsket å inkludere og gi omsorg. - Han avdekket ofte behovet for omsorg ved å spørre: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? I ca 150 år har vi sendt misjonærer til andre kontinent for å fortelle om Guds grenseløse kjærlighet og omsorg, og for å gi omsorg - men hvordan tar vi imot de som kommer hit til oss fra andre kulturer - og som ønsker fellesskap? Lar vi medienes omtale av de negative eksemplene skape frykt og motvilje overfor alle? Ser vi våre nye "landsmenn", og gir vi dem plass i vårt fellesskap i nabolaget, og i menigheten? Får de oppleve å bli sett, akseptert og verdsatt, eller opplever de seg uønsket - endog i kirkebenken? Torbjørn - diakon |