Tordis Dahl vokstte opp i P.A. Munchs gate. Bosatte seg senere i Slemdalstun og bor nå i Lagmannshøgda Borettslag.
Det er hun såre fornøyd med, vestvendt og med god utsikt som det er.
Tordis Dahl
Jeg besøkte henne i kveldinga, og det var et nydelig fargespill på
himmelen da sola gikk ned.- Det minner meg om at Jesus kommer igjen, sier hun.
Hun gleder seg til det. Tordis er glad! Og hun har mye å være
glad for, sier hun - både med munnen og hele ansiktsuttrykket.
- Du er født med cerebral parese. Er du bitter?
- Nei, ikke bitter. Men jeg ville gjerne være som de andre da jeg var liten. Og da måtte jeg trene mye på bevegelser.
Det har nok hjulpet meg mye senere i livet. Ennå må jeg trene.
Tordis er en av de trofaste i Gjerpen menighet: Gudstjeneste, formiddagstreff, hyggetreff på stua i blokka. Hun er med så lenge noen vil hente henne.
- Synes du at du har noe å takke for da? spør jeg videre.
- Ja mye. Helsa...
Jeg stusser. Dama har CP og fått ødelagt balansen og mere til!
- Og så er jeg glad for leiligheten, menigheten og gode venner.
Tordis har mange venner. Hun har mye besøk, og hun er mye ute. En går alltid beriket fra en prat med Tordis.
- Er du noen gang ensom?
- Nei, aldri.
Tordis trives i både sitt eget og andres selskap. Hun nevner også strikking og diktlesing som trivelige hobbyer.
Få leser leser Einar Skjæraasens "Du ska' itte trø i graset" som Tordis!
Tordis er mindre mobil enn før. Men hun overrasket meg da jeg spurte om det er vanskelig å ta imot hjelp:
- Nei , det faller helt naturlig for meg, svarte hun. Jeg er takknemlig for den ”hånden” jeg får i ulike sammenhenger.
Det er godt å treffe mennesker som Tordis. Aldri har jeg hørt at noen har sagt et vondt ord om henne – og aldri har jeg hørt hun har sagt et vondt ord om noen.
Noe av det siste hun sier da jeg skulle til å gå var:
- Det skal bli rart når Jesus kommer igjen!
Sverre Olsen