Ken Håvard Knudsen
Ken Håvard Knudsen |
Svein Ståle Knudsen har en døv sønn på 19 år. Han heter Ken Håvard Knudsen, og er fra Sandnessjøen. I tillegg til døvheten, har han en sykdom som i dag heter Mohr-Tranebjærg Syndrom, sammen med store lese- og skrivevansker. Her forteller faren hva dataprogrammet DagligSpråk har betydd.
|
Sønnen har gått ved Alstahaug Videregående skole for hørende, siden han sluttet ved Møller Kompetansesenter på Heimdal. Det har heller vært dårlig med norsk innlæring ved den hørende skolen, inntil DagligSpråk kom inn i hans hverdag ved skolen og i hjemmet. Er det noe vi ønsker å forklare Ken Håvard, så går dette på DagligSpråk, som brukes daglig.
- Hvordan anser dere viktigheten av å ha tegnillustrasjoner med i forhold til bare teksten?
- DagligSpråk har både ord og tegn, og det ses på fra vår side, som avgjørende for sammensetningen av setninger han ønsker å formidle til oss. Uten tegnillustrasjoner hadde DagligSpråk vært uten mening i hans tilfelle.
- Hva var grunnen til å gå til anskaffelse av programmet?
- I samtalen med Asgeir Høgli, fikk jeg en enkel informasjon om hvordan det framtidige programmet, DagligSpråk, kom til å fungere når dette ble ferdig. Jeg ble henrykt ved tanken på at det kunne bli et gjennombrudd for vår sønn, Ken Håvard, da han hadde et meget godt forhold til Norsk Tegn-Ordbok, med 4.592 ord/tegn-bilder, som ble brukt på internatet og i hjemmet med godt resultat, for å bli forstått begge veier.
- Møller kompetansesenter klarte ikke å lære vår sønn å lese og skrive på de 9 årene han var ved denne skolen.
- Ken Håvard protesterte sammen med flere andre elever på Møller Kompetansesenter da disse innførte Døves eget tegnspråk, uten hensyn til det problem vår sønn hadde med norsk muntlig og skriftlig. På heltid skulle vi lære Døves kulturelle språk. Da dette for Ken Håvard og oss foreldre ble et helt nytt språk, ble han med flere tapere både psykisk og fysisk. Det var heller ikke noe unntak for oss foreldre, som fra før hadde store problemer med innlæringen.
- Det å knekke en lesekode er å kunne bruke flere ord i sammenheng, i motsetning til før, da det gikk på enkle ord som eksempel bil, båt, fly, hjemme og sykkel m.m.. Uten ekspertise på døvespråk og tegn klarte Alstahaug Videregående skole med lærer Toril Svensen, sammen med Hilde Skjevelnes, å knekke denne lesekoden mens de hadde DagligSpråk på prøve noen måneder.
Så nå skriver han beskjeder til oss uten tegninger, sendt på telefaks. Som for eksempel: "Jeg skal sykle på tur". Lærerne sa at DagligSpråk var som en åpenbaring for vår sønn, ja som en nøkkel til en tidligere stengt dør, og denne holdning til den nye fremgangsmåten for innlæring deler vi med dem som foreldre.
- Hva har DagligSpråk betydd for din sønn?
- Enormt, enormt. Syndromet til vår sønn medfører at han blir blind, uten at vi vet når dette setter inn. Så det å lære norsk er avgjørende for om han skal kommunisere med omverden taktilt (berøring) i fremtiden. Har vært på Eikholt i Drammen en gang tidligere for opplæring i taktilt tegnspråk.
- Ken Håvard har gjennom Alstahaug trygdekontor og Hjelpemiddelsentralen i Bodø blitt tildelt programmet, som kan bli meget brukervennlig, når små feil lukes ut, som jeg har den beste tro på at Asgeir Høgli mestrer, med slike kunnskaper han har vist med sitt program, sier Svein Ståle Knudsen.